PR-folk hadde allerede satt et pennestrøk over tradisjonell reklame og erstattet den med sosiale medier. Webutviklerne ville løse all kommunikasjon digitalt. Dialog og deling – merkevaren din ble spådd død om du ikke klarte dette. Dell og drittungeblogging, Stormberg og web 2.o. Del det du har med resten av verden, og bli frelst!

Jeg, som jobber i reklamebyrå, hadde tydeligvis ikke noe å bidra med lenger. Men samtidig forsto jeg aldri helt hvordan ulike «eksperter» skulle løse ALT ved hjelp av sosiale medier og deling og vareprat. Mens jeg jobbet med dette, tok en modell form i hodet mitt. Nå har jeg testet modellen på mange tilhørere, så jeg mener den er moden for – ja – deling?

Kommunikasjon i sosiale medier

Modellen viser kommunikasjonen i ulike medier. Når bedriften driver tradisjonell markedsføring, skjer det ned til venstre; bedriften omtaler seg selv, og det skjer i betalte medier/kanaler. PR havner også ut til venstre, men lenger opp.

Veien ut i sosiale medier er til høyre. Først ved å være til stede og eventuelt snakke om seg selv. Klarer man å skape dialog om merkevaren sin, klatrer man opp i øverste høyre område. Andre snakker om deg – forhåpentligvis på en positiv måte!

Modellen har fungert godt som visuell bakgrunn for å forklare og å diskutere flere tema. De to viktigste har vært:

1 Utgangspunktet

Du må ha noe å dele for å være aktiv i sosiale medier. I modellen hører dette hjemme nederst til venstre. Design, produkt, merkevare, kampanje, strategi osv; det må fremdeles legges et godt grunnlag! Noen har det, andre må lage det.

2 Dialogen

Det er både godt og gratis når dialogen oppe til høyre skjer på en måte som gavner bedriften. Men det krever at du har forstått hvordan sosiale medier fungerer og klarer å bruke dem på medienes premisser.

Jeg har ikke samme problem med å plassere sosiale medier i landskapet lenger, men opplever at modellen fremdeles fungerer godt når vi snakker med kunder og andre tilhørere. Hvis du også ser at du kan ha nytte av den, så bruk den gjerne!

mvh Pia Lise

NB – Denne posten publiseres også på Scanpartners blogg; Reklamebloggen.

Bård Fredrik Cjalg Bårdsen døde natt til fredag, 19.2.2010. Han ble 72 år gammel, og han var bestefaren min.
Det finnes et bilde av oss to, som på mange måte oppsummerer vårt forhold til hverandre, og mitt liv, slik det har vært siden da: Det er sommer, og jeg er bitteliten. Han står og prøver å sentre en ball til meg, mens jeg, totalt uaffisert, står krokrygget og presser kake inn i munnen. Jeg tror et av hans få nederlag i livet var at han aldri greide å få meg interessert i fotball.
Han hadde ellers den mest utholdende staheten jeg noen gang har opplevd i en motspiller, uansett spill. Vi spilte poker om fyrstikker, og det var i seg selv irriterende nok at han alltid høynet innsatsen før han hadde sett på kortene. Men han vant bestandig, også. For ikke å snakke om scrabble. Jeg spiller ikke det lenger, fordi jeg alltid blir uvenner med motspillerne. Bård hadde en tendens til å dikte opp ord, for så å insistere på at de eksisterte, og all motstand var nytteløs: vi måtte bare finne oss i det, ellers ble vi aldri ferdige med spillet. Han har for eksempel beriket språket vårt med slike nyvinninger som ”trutkost” (tannbørste). Og la det bare være sagt at han ikke var like ettergivende som oss: e-post er ikke et ord. Prøv på nytt.
Han døde ubeseiret. For øvrig har han en gang slått en norgesmester i sjakk, riktignok ikke i et mesterskap, men i mine øyne var han best i det, også.

mvh Pia Lise

1, Det skulle tatt seg ut

http://www.jakobarvola.com/

Det er sjelden jeg blir grepet av den gode teksten i en blogg. Jeg er rett og slett for rastløs til å oppdage velvalgte ord når jeg surfer, er gjerne på vei mellom flere nettsteder og med mange tanker i hodet. Men Jakob Arvola klarer det. Hver gang. Han er rett og slett flink til å skrive, uansett hva han skriver om.

2, Skepsis

http://skepsis.no/blog/

Med et skeptisk blikk på det meste settes mangt og meget på plass i denne bloggen. Om du er opptatt av klima, kornsirkler eller media – her er det interessant stoff, og det er godt formidlet. Jeg har en jobb som krever at jeg må sette meg inn i ulike fagområder hele tiden. Her har noen gjort jobben for meg. Herlig!

3, nrkbeta

http://nrkbeta.no/

Jeg leser, leter etter fakta, laster ned diverse filer, bruker dem som referanse til egne foredrag, snakker om dem… Kort sagt, nrkbeta har klart å markedsføre seg som en blogg jeg syner det er verdt å følge. Og jeg har vel inntrykk av at bloggen følges av alle andre som er en smule opptatt av hva som skjer innen medier og teknologi også.

4, Penger og livet

http://www.pengeroglivet.no/

Dette er bloggen til Sparebank1. Kanskje de ikke hører hjemme her? Med nok penger og folk kan vel hvem som helst drive en slik blogg? Eller kanskje ikke? Jeg synes det ser ut som mange store bedrifter sliter med å finne sin plass i sosiale medier. Christian Brosstad tør å være personlig, og han tør å la være å skrive om banken sin. Godt gjort!

5, Hobbykokken

http://hobbykokken.no/

Med genuin interesse for mat og en smittende entusiasme sjarmerer Olav Birkeland sine lesere. Han spør lørdag morgen hva twitre-vennene synes han skal bake, og legger oppskriftene ut på egen blogg etterpå. Hvis du leter etter oppskrifter, inspirasjon eller ressurser om mat på nett, er dette et godt sted å starte.

6, Eirik Newth

http://newth.net/eirik/

En blogg full av tekniske nerdeting, skrevet av en som har peiling på teknikk. Resultatet er en blogg der du kan lære veldig mye. I hvert fall gjør jeg det.

7, Steinar J. Olsen

http://blogg.stormberg.no/

I løpet av imponerende kort tid har SJO blitt en av Norges mest profilerte mennesker innen sosiale medier. Jeg tror dette er en firmablogg, men han evner å være menneskelig, han skaper debatt, og han lar andre komme med sine meninger – usensurert. Han er aktiv over alt. Han holder foredrag om sosiale medier, jeg holder foredrag om ham. Han har tid til å blogge, det har ikke jeg. Jeg er imponert!

8, Carl Christian Grøndahl

http://carlchristian.net/

På Twitter får man små drypp fra helt ukjente mennesker. Noen virker mer interessante enn andre gjennom sine drypp. Carl Christian Grøndahl er en av disse. Han er en av dem jeg støtter meg til når det gjelder sosiale medier. Han kan mye, og han deler av det han kan. I bloggen skriver han blant annet om mobilisering via sosiale medier – kjempespennende!

9, Opplysningskontoret

http://www.opplysningskontoret.org/

Masse tull og tøys, men du verden så underholdende! Det finnes mennesker som – ufyselig politisk korrekt – bare ser nyheter, dyre- og faktaprogrammer på TV, og som aldri leser annet enn aviser og biografier. Har lurt på hva slike underholdes av. Kanskje denne bloggen kan fungere som en slags «Se og Hør»-substitutt?

10, Bokmerker

http://bokmerker.org/

Jeg er utrolig glad i å lese og er stadig på jakt etter nye leseopplevelser. Denne bloggen har jeg ikke rukket å bruke så mye tid på ennå, men jeg har stor tro på den! Redaksjonen er preget av entusiasme, og de er opptatt av både bøkene og verden rundt.

Er det bare jeg som ser Fail Whale?

Da jeg fant pepperkake-formen på Ikea, trodde jeg det var Fail Whale. Men om det er Fail Snail eller Snail Whale, spiller ingen rolle. Pepperkakene er like gode! Her er oppskrift:

1 dl lys sirup,

150 g sukker og

150 g smør varmes i stor kasserolle til sukkeret er nesten smeltet.

1 dl kremfløte tilsettes. Ta av plata.

0,5 ts nellik,

0,5 ts ingefær,

0,5 ts pepper,

2 ts kanel,

1 ts bakepulver og

400 g hvetemel blandes. Rør det sammen med resten.

Dryss litt mel på toppen og sett kaldt.

Stekes ved 175 grader, ca 10 min.

Pepperkakene smaker vidunderlig!

Deigen passer både til tynne og tykke kaker. Vi har laget pepperkakehus mange ganger, men da bruker vi å bytte smøret med margarin.

Det var Stjerneteller som etterlyste pepperkaker, og som inspirerte meg til å dele oppskriften. Takk for det!

– er neppe godt for magen!

1. Hva er Followers, Following og Updates?

Øverst til høyre på siden ser du hva din Twitter-sfære består av.

Following er dem du har valgt å følge. Klikk på linken, så får du opp listen over dem.

Followers er alle dem som følger deg. I starten er det neppe særlig mange. Er du helt fersk, er det ingen.

Tweets er oppdateringene dine.

Går du inn på profilsiden til noen andre, viser disse tallene tilsvarende opplysninger for de personene. Litt forvirrende i starten, men du finner snart tråden.

2. Hvordan starter jeg?

Du må legge til dine egne personer under Following. Prøv for eksempel å bruke Find people øverst på siden. Du kan også skrive inn navn eller emne i  Search-feltet, så får du opp de siste som har twitret om søket ditt. Klikk på en profil, så får du se profilsiden til vedkommende. Klikk på Follow, og du vil være en av hans Followers. Du følger med andre ord hans oppdateringer, og de vil komme  fortløpende inn på din side.

3. Hvorfor skjønner jeg fremdeles ingenting?

Fordi det tar litt tid å forstå hvordan dette fungerer! Vær tålmodig. Snok litt rundt, nå. Det er lov, og ingen ser at du gjør det. Når du har lagt til noen du vil følge, så se hvem de følger. Klikk deg videre ut i Twitter-verden. Trykk på Home for å komme tilbake til din egen side. Er du heldig, finner du noen som diskuterer ting du er interessert i.

4. Hva skjer med mine oppdateringer?

Hvis du ikke har noen Followers, så skjer det i grunnen ingen ting. Ingen Followers betyr at ingen leser det du skriver, så derfor er følelsen av å rope ut i intet ganske treffende. Riktignok kan hvem som helst se oppdateringene om de søker seg frem til profilsiden din, men det skjer neppe særlig ofte.

I det øyeblikket du får noen Followers, endrer dette seg. De vil få dine tweets opp på sin side, blandet med tweets fra de andre de følger.

5. Hvordan får jeg Followers?

De kommer sigende etter hvert om du har noe interessant å si, men i starten bør du gjøre en ekstra innsats. Kjenner du noen aktive twitrere, så be dem om å legge deg til. Mange oppfordrer til og med sine egne Followers til å følge nykommere som de har tro på. Noen av dem du velger å følge, vil automatisk følge deg tilbake. Gi det litt tid, send ut noen interessante tweets i mellomtiden. Husk at de som legger deg til, som oftest har vært og sett hva du har sagt tidligere.

Og – viktig – under Settings kan du skrive en liten tekst (160 tegn) som kommer opp på profilsiden din under Bio. Det anbefales; det er mer fristende å følge deg om man vet litt om hvem du er og hva du holder på med.

6. Kan folk se hva jeg gjør?

Det vises ikke at du er inne på profilsiden til noen, og det gis ikke beskjed om du klikker Unfollow på noen du ikke vil følge lenger.

Men: Hvis du klikker Follow, vil vedkommende få beskjed om det. Alle kan også gå inn på din profil og se hvem du følger, hvem som følger deg, samt oppdateringene dine. Når du skriver en oppdatering og klikker Update, dukker den opp hos alle som følger deg. Det er ingen angre-knapp her! Du kan fjerne oppdateringen siden, sånn at den ikke vises på siden din, men den er altså twitret til alle dine Followers.

Under Settings er det mulig å krysse av for Protect my updates. Det anbefales absolutt ikke, med mindre du virkelig ønsker at bare noen få skal se oppdateringene dine. Det er nesten ingen som krysser av her! Det gir få Followers og lite utbytte av Twitter.

7. Skal jeg bli fornærmet når noen ikke følger meg?

Nei, det behøver du slett ikke. Noen har som policy å følge alle som følger dem, andre har bare sin lille krets og klarer seg med det. Du blir sikkert glad når du får Followers, men det er ikke sikkert du ønsker å følge alle selv. Noen twitrer for mye, andre har lite interessant å komme med for din del.

8. Hva skal jeg twitre om?

Twitter brukes til alt. Politikk, IT, mat, klima… Velg et tema, og noen diskuterer det. Noen spør om hjelp til innhold i foredrag, andre legger ut link til ferdig foredrag på egen blogg. Noen linker til kule nettsteder, andre forteller hva de skal ha til middag. Et faglig utgangspunkt er ofte lurt. Finn ut hva du ønsker å få ut av Twitter; dette mediet er akkurat hva du gjør det til selv.

9. Må jeg være online hele tiden?

Tja. Det hjelper. Det blir mye mer interessant jo mer du er til stede. Litt av hemmeligheten er å laste ned en applikasjon som ligger i bakgrunnen på PC-en din i stedet for at du må logge deg inn og oppdatere siden på www.twitter.com hele tiden. (Scroll nedover på Twitter-siden, så finner du apps nederst). Selv bruker jeg TweetDeck som fungerer både på Mac og PC. Slike applikasjoner har også en del funksjoner som gjør oppdateringer o.l. enklere å håndtere.

10. Er @, RT og # et slags kodespråk?

Twitter er ikke et veldig funksjonelt nettsted. Når du i tillegg kun har 140 tegn til rådighet, hjelper det med noen enkle koder!

@ står for reply og brukes både til å svare og til å finne noen. Se i høyrefeltet på profilsiden din. Der kan du klikke på @brukernavn og få frem alle meldinger som er dedikert deg på en eller annen måte. Hvis du ønsker å sende en melding til noen eller omtale vedkommende, skriver du @brukernavn i oppdateringen. Det lages samtidig en link som er klikkbar.

RT betyr retweet. Twitrere er høflige og viser til opphavsmann når de sender noe på nytt som andre har sagt før dem. Det skjer ved å sette RT foran brukernavnet til vedkommende.

# (hashtag) brukes for å følge en spesiell sak. Søk for eksempel på #valg09 i søkefeltet. Det er brukerne selv som definerer ordene, og du kan gjerne starte en egen diskusjon med bruk av #.

11. Når begynner moroa?

Den starter når du begynner å få oversikt over hvordan ting fungerer, og når du tør å ta del i de samtalene som foregår. Twitter kan være en delende, hjelpsom, morsom og lærerik verden om du bruker litt tid på den. Prøv, så skal du se!

Det finnes et vell av hjelp på web om du har lyst til å lese mer. Her er noen tips:

Ida Aalen har skrevet en veldig god artikkel på sin blogg, og hun lenker videre til andre:

http://idaaalen.wordpress.com/2009/04/06/twitter-er-som-et-middagsselskap/

Her finner du folk å følge, samt en oversikt over populære emner akkurat nå:

http://www.twitterlisten.no

Skrevet av: Pia Lise Bårdsen

Følg meg på Twitter: http://twitter.com/pialise

På Facebook administrerer min sønn siden min, så der har jeg stort sett bare venner jeg ikke kjenner.  (Mann, 55).

Under vignetten TI KJAPPE svarer kjente personer på dette og hint. Jeg har studert svarene til 34 av dem som har preget baksiden av avisen i sommer. Det var underholdende, men samtidig litt skremmende!

Du har ikke vært på Galdhøpiggen selv om du vet hvor det er på kartet

Særlig Twitter synes å virke lite interessant. (Mann, 52)

Det er en oppsiktsvekkende stor andel av de spurte som ikke deltar i noen form for sosialt medium; hele 62 %. Det avvises som uvesentlig, og mange (21 %) har «overlatt det til ungene».
Samtidig er det tydelig at flere føler at de burde ha deltatt, og trangen til å overdrive preger svarene. Jeg sjekket noen uttalelser av typen «er svakt inne på Facebook». Det var gjerne en profil uten bilde og med kun én venn som også er venneløs – noe som vel betyr at man i realiteten verken er til stede eller forstår hva det betyr å delta?

Lav kjennskap til og liten bruk av sosiale medier

«Jeg bruker dem ikke selv, men de gir noen fascinerende signaler på hvordan relasjoner utvikler seg. (Kvinne, 54)

Spørsmålet i intervjuet nevner to sosiale medier ved navn, men åpner definitivt for å snakke om flere. Kun én nevner Linked-In, mens noen få viser til at de blogger for egen bedrift.
Dette er mennesker vi kjenner som næringslivstopper, politikere mm. Det er all grunn til å tro at både utdanning og inntekt er godt over gjennomsnitt. Det er for så vidt også alderen på 51 år. Deltakelsen i sosiale medier er derimot under snitt, og kunnskapen virker heller ikke overbevisende.

Sosiale medier avfeies som sosiale

Resten av familien sørger derimot for at vi er gjennomsnittlig oppdatert. (Mann, 49)

Hvordan kan kjente mennesker i ledende posisjoner tillate seg å være så likegyldige til dette? Mens enkelte lurer på om de medieaktive begynner å få for mye makt, så overlater denne gruppen maktutøvelsen til ungene sine. Uten debatt, uten å sjekke hva de holder på med, og uten å skjønne at det kan ha betydning for dem selv.
Mange av svarene viser svært liten forståelse for hva sosiale medier kan brukes til i praksis – ut over det å holde kontakt med venner og kjente – og det er faktisk mer enn bare litt skremmende med tanke på intervjuobjektenes bakgrunn. På den annen side – det gir jo alle oss andre gode kort på hånden, eller hva?

Enkelte skiller seg ut

Jeg er vel kanskje for gammel? (Mann, 55)

Det er selvfølgelig noen som markerer seg i motsatt retning også, som for eksempel Petter Stordalen. Riktignok er han ikke på Facebook. Til gjengjeld demonstrerer han hvordan sosiale medier kan brukes aktivt både på Twitter og egen blogg. Jeg ble også sjarmert av svaret til Bjørn Kjos som balanserte det hele på sin måte: «Jeg har vært inne og sett på det, og jeg fulgte Twitter under Iran-opptøyene. Det er interessant å følge slike kanaler når alle andre stenges. Men selv om vi flyr over Iran, holder jeg meg bestandig unna ekstremister.»

Tørre fakta

Jeg vet knapt nok hva det er. (Mann, 54)

Antall spurte: 34
Ikke-eksisterende forhold: 21
Ungene tar seg av dette: 7
Ser nytteverdien av det: 5
Er på Facebook: 5
Twitrer: 5
Blogger: 4
(Svarene har kommet frem på denne måten: Søk på setningen «Hvordan er ditt forhold til sosiale medier som Facebook og Twitter?» gjennom DNs arkiv på web. Jeg har brukt de 34 treffene som kom først. Jeg har valgt å plassere de vageste svarene i klassen ikke aktiv.)

Jeg har plassert min blogg i <a href=”http://bloggurat.net/kart/registrere/11853/trondheim”>Trondheim</a> på <a href=”http://bloggurat.net/kart/”>norske bloggkart</a>!

Kanskje er det hans ekstremt negative omtale av Michael Jackson jeg reagerer på? Jeg har aldri kjøpt medias «sannheter» om en mann som prøvde å leve i skjul for dem. Derfor fortoner Dahls omtale seg som ubehagelige angrep i mine øyne, kun brukt for å fremheve egen kunnskap om et aktuelt fenomen.

Krenkende og udokumentert omtale

«Negeren som ikke ville være svart...»? Ikke bare politisk ukorrekt, men ubehagelig å lese og sannsynligvis direkte feil. «…artisten som heller ville danse enn synge…»? Med en enkel setning reduseres en ekstremt dyktig utøver innen to kultursjangre til å være en slags wanna-be som ikke har lykkes i noen av dem.

Dahl har muligens problemer med tenorer, eller er kanskje setningen «…den voksne stjernen som aldri overvant barndommens falsett…» heller et retorisk krumspring for å befeste egne meninger om MJ som en umoden voksen?

Dahl omtaler Jackson som suspekt, halvkriminell og tvilsom. Det er interessant å lese om apoteose, men for meg overskygges det faglig interessante dessverre gjennom omtalen av den døde. Dahl har kjøpt medias mangeårige angrep på Michael Jackson uten motforestillinger – sin medieviten til tross.

Før opplevde jeg en fornøyelse av ordspill, lenker og rare betraktninger fra alskens «venner». Noen minutter surfing hver kveld var underholdning, Facebook var sosialpornografi, Facebook var vanedannende!

Velkommen til gamle mennesker over 35 år

«Takk for grillkvelden, det var hyggelig». Det var det sikkert, men sa dere ikke det til hverandre allerede samme kveld? Er det så viktig at det må formidles til alle kjente? Etter omlegging av lay-outen for en tid tilbake har Facebook i tillegg bestemt at statusen til mer og mindre perifere venner er det mest interessante som finnes. Så det er det første vi ser ved pålogging.

Det er nesten 2 millioner nordmenn på Facebook. Ifølge http://www.synlighet.no er det «…de eldre alderssegmentene i Facebook, bestående av brukere på 35 år eller mer, som vokser raskest for tiden.» Herlig, hva? Det er vi gamlingene som har skylden! Eller noen blant oss. Selv nekter jeg for å ha bidratt med utsagn av typen «Nå har vi luket, klippet gress og satt ut hagemøbler».

Facebook har blitt like tannløst og hyggelig som et gammeldags ukeblad. Jeg er generelt dårlig på «smalltalk», så kanskje det er jeg som er sær. Men jeg fristes i hvert fall mer av 140 tegn på Twitter eller meningsytringer og debatter andre steder. Det er etikette og høflighetsfraser der og. Men lenger mellom det fullstendig intetsigende!