Sønnen min skrev en flott nekrolog som Adressa ikke ville trykke. Han skriver personlig – til sin bestefar – og det er visst ikke helt etter boka. Etter mye om og men kom den på trykk likevel. Og hva i all verden er galt med denne?
Bård Fredrik Cjalg Bårdsen døde natt til fredag, 19.2.2010. Han ble 72 år gammel, og han var bestefaren min.
Det finnes et bilde av oss to, som på mange måte oppsummerer vårt forhold til hverandre, og mitt liv, slik det har vært siden da: Det er sommer, og jeg er bitteliten. Han står og prøver å sentre en ball til meg, mens jeg, totalt uaffisert, står krokrygget og presser kake inn i munnen. Jeg tror et av hans få nederlag i livet var at han aldri greide å få meg interessert i fotball.
Han hadde ellers den mest utholdende staheten jeg noen gang har opplevd i en motspiller, uansett spill. Vi spilte poker om fyrstikker, og det var i seg selv irriterende nok at han alltid høynet innsatsen før han hadde sett på kortene. Men han vant bestandig, også. For ikke å snakke om scrabble. Jeg spiller ikke det lenger, fordi jeg alltid blir uvenner med motspillerne. Bård hadde en tendens til å dikte opp ord, for så å insistere på at de eksisterte, og all motstand var nytteløs: vi måtte bare finne oss i det, ellers ble vi aldri ferdige med spillet. Han har for eksempel beriket språket vårt med slike nyvinninger som ”trutkost” (tannbørste). Og la det bare være sagt at han ikke var like ettergivende som oss: e-post er ikke et ord. Prøv på nytt.
Han døde ubeseiret. For øvrig har han en gang slått en norgesmester i sjakk, riktignok ikke i et mesterskap, men i mine øyne var han best i det, også.
Lik dette:
Lagret under: Uncategorized Tagget: | Bård Bårdsen, nekrolog
Vet ikke helt hvordan jeg kom hit til bloggen din, og denne posten er jo ett år gammel. Flott nekrolog, du kan være stolt av sønnen din. Jeg kjente Bård Bårdsen. Lillebroren min ble oppkalt etter ham, og pappaen var sjakkompis i mange år
Synes ikke det var noe galt med nekrologen, og skjønner ikke hva Adresseavisen reagerer på. Jeg synes det var kjempefint skrevet, og det ligger en tydelig kjærlighet mellom linjene. “Bestefaren min er best i verden!”
Hvorfor skal det alltid være etter boka? Det skjønner ikke jeg. Sønnen din kan være stolt av hyllesten til bestefaren.
Takk for hyggelige ord. Jeg skal bringe dem videre!